BLAKSTAD SYKEHUS


EN:

Vigsnæs+Kosberg Arkitekter, in collaboration with 1:1 Landskab, Erik Langdalen Arkitekter, and NIRAS, were commissioned to conduct a feasibility study on the future use of Blakstad Hospital on behalf of Vestre Viken Health Trust. The study aimed to explore the potential development of the hospital property to accommodate housing, commercial spaces, municipal services, and a child and adolescent psychiatric outpatient clinic. The study will align with the municipality's planning program.

Blakstad Hospital, established in 1904, was a pioneering institution founded on the colony model, which integrated decentralized housing units with agriculture. This approach combined architecture and farming to support patients' rehabilitation and well-being. The hospital is surrounded by fields where grain and vegetables are cultivated. The open farmland stretches toward nearby forests, meadows, cliffs, the fjord, and the outskirts of Asker municipality.

In the study, we have drawn inspiration from the existing structures and seamlessly integrating new buildings within the surrounding natural landscape. Existing open spaces and mature trees have been preserved. The study carries forward the principles of the colony model, focusing on cultivation and fostering a sense of community. Spaces between the buildings are designed to balance privacy with public use. The vision reflects a village-inspired concept, emphasizing neighborly connections, sustainability, and architectural diversity.

NO:

Vigsnæs+Kosberg++ Arkitekter, i samarbeid med 1:1 Landskab, Erik Langdalen Arkitekter og NIRAS, ble valgt ut for å gjøre en mulighetsstudie for etterbruken av Blakstad Sykehus på vegne av Vestre Viken Helseforetak. Målet med studien var å undersøke en videreutvikling av sykehuseiendommen med rom for bolig, næring, kommunale tjenester og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Studien skal følge utarbeidelse av planprogrammet i kommunen.

Blakstad sykehus ble etablert i 1904 og var en foregangsinstitusjon basert på koloni-modellen, som kombinerte desentraliserte boenheter med nær tilknytning til landbruket, der arkitektur og landbruk støttet pasientenes rehabilitering og trivsel. Sykehuset er omgitt av jorder hvor det dyrkes korn og grønnsaker. Det åpne åkerlandskapet strekker seg mot omkringliggende skog, eng, klipper, fjorden og Asker kommunes randbebyggelse.

I studien har vi videreført og latt oss inspirere av den eksisterende bebyggelsen, flettet den sammen med de omkringliggende naturområdene og bevart eksisterende plassrom og trær. Studien viderefører tankegodset som lå til grunn i koloni-modellen med fokus på dyrking og sosialt felleskap. Mellom husene er det gitt rom til både privatliv og offentlig bruk. En landsby-inspirert visjon med fokus på naboskap, bærekraft og arkitektonisk mangfold.


LOCATION: Blakstad, Norway

TYPE: Feasibility Study / Mulighetsstudie

COLLABORATORS: 1:1 Landskap + Erik Langdalen Arkitekter + NIRAS

CLIENT: Vestre Viken Helseforetak



BAKGRUNN

Blakstad sykehus har en arkitektonisk rikt variert bebyggelse som er historisk interessant som lesning av en sykehushistorie. Bygningene ligger i hovedsak plassert i en rekke på åskammen, høyt og fritt - omkranset av et frodig kulturlandskap og nær sjøen.

Vi forestilte oss ganske umiddelbart en utvikling av ny bebyggelse, knyttet til den gamle, - nærmest som en italiensk landsby på åskammen. En urban silhuett. En samlet, litt organisk klynge av bygninger med variert høyde, tydelig avgrenset mot de omkransende duvende åkrene. Et nytt sted, bygget på det gamle på en måte som hensyntar både historiske bygg og landskap, samtidig som det kan huse mange mennesker med fantastiske bokvaliteter.

STRATEGI


STRANDVEIEN

Den arkitektoniske hovedideen er å bygge rundt hovedgaten på høydedraget. Vi ønsker en landlig urbanitet i et byrom som dannes mellom de eksisterende byggene mot syd, og ny bebyggelse mot nord. Fonteneplassen blir et senter i den nye hagebyen, poengtert med et tårnbygg. Langs gaten er det mindre plassromsdannelser i møtene med sekundærgatene.


NATUREN TREKKES INN

Den største delen av den nye bebyggelsen er lagt ut i en vifteform, hvor interne åpne gårdsrom folder seg ut mot åkerlandskapet og utsikten mot åsene fra vest til nordøst. Bebyggelsen trappes ned i høyde fra hovedgaten til åkerkanten for ikke å dominere mot omgivelsene. Blant de eksisterende byggene på sydsiden av gaten fortettes det bare forsiktig med enkelte nye bygninger. Sykehusområdet er preget av flotte store, gamle trær. De aller fleste av disse blir stående. Vi tenker at det bygges rundt trærne generelt, og i hovedsak på områder hvor det er bygg som rives eller parkering i dag.


LOKALE GATER

Den eksisterende bebyggelsen er av svært varierende arkitektonisk karakter. For å framheve denne rike mangfoldigheten har de nye byggene et relativt homogent og rolig uttrykk, men planen er organisk ledig for å skape en variasjon av plassromsdannelser mellom husene.

Parkeringsadkomster plasseres slik at hovedgaten i størst mulig grad blir bilfri. Parkeringsanlegg er plassert under deler av bygningsmassen.

Dagens situasjon

Fremtidig situasjon

VOLUMER TILPASSET LANDSKAPET

Bebyggelsen trappes ned i høyde fra hovedgaten til åkerkanten for ikke å dominere over omgivelsene. Blant de eksisterende byggene på sydsiden av gaten fortettes det bare forsiktig med enkelte nye bygninger.

STEDSTILPASSET BEBYGGELSE

Den eksisterende bebyggelsen er av svært varierende arkitektonisk karakter og alder. For å framheve denne rike mangfoldigheten har de nye byggene et relativt homogent og rolig uttrykk, men planen er organisk ledig for å skape en variasjon av plassromsdannelser mellom husene.

BEVARING OG VIDEREUTVIKLING AV LANDSKAPSKVALITETER

I hovedsak bevares de mest verdifulle delene av eksiterende landskap i den nye planen. Det dannes et hierarki av uterom, fra offentlige gater og plasser til åpne grønne gårdsrom og private uteplasser. Tomtens omgivelser er en ressurs både visuelt og bruksmessig, og flere gangforbindelser knyttes ut mot landskapet rundt sykehustomten. Koloniasyltradisjonen inspirerer til at deler av uteområdet dyrkes; parseller kan være en ressurs for beboere, og det tenkes enkelte kollektive boformer med dedikert tilknytning til hagebruk.

Området er åpent og inviterende for offentlig bruk av stedet som turdestinasjon og for gjennomfart.

HARMONI MELLOM GAMMELT OG NYTT

Vi har funnet spor i eksisterende bebyggelse, både i takformer, proporsjoner og detaljering, - som hentes inn i utformingen av de nye husene. Hagebytradisjonen har også vært en inspirasjon. Bygningene har en forsiktig ornamentering, og mansardtak reduserer de opplevde bygningshøydene og trekker husene visuelt mot bakken.

Ved enkelte av plassrommene heves bygningshøyden som forsiktige markører i et hierarki av uterom. Husene tenkes med fasadekledning som kan bestå av tegl eller farget trekledning.

I hovedsak består bebyggelsen mot nordvest av lavblokker som er forskjøvet og kjedet, punkthus som ligger fritt i terrenget og enkelte rader av rekkehus. Der hvor det fortettes mellom eksisterende bygg tilpasses bygningstypene og form seg mer individuelt til de bestående.

GÅRDSROMMENE

Gårdsrommene preges av et organisk formspråk og er tenkt som rolige miljøer, som innredes slik at hensyn til natur og biologisk mangfold går hånd i hånd med hensyn til rekreativ verdi. En stor variasjon av høyt gress og urter i beplantningen gir et foranderlig og fargerikt tableau for beboerne å betrakte, samtidig som det gir mat til blant annet sommerens fugler og andre flyvende insekter.

Trestammer fra felte trær og busker fra byggeplassen gjenbrukes i gårdsrommene, hvor de utgjør et skulpturelt og lekende element, samtidig som de støtter biologisk mangfold i form av blant annet mose, sopp og små leddyr. Små steinsetninger (røyser) gir variasjon i landskapet og noe for barna å klatre på, og de gir også vinterhi til amfibier og andre smådyr.

FONTENEPLASSEN

Plassen blir Blakstads nye blå-grønne samlingssted for lokalsamfunnet og besøkende. Den bevarer sitt eksisterende formspråk, men for å gjøre plassen mer inviterende, senkes plenen/grusflaten, slik at det skapes små sitteplasser i trinn. Videre plantes trerader langs plassens randsone for å innramme området og gjøre det mer hyggelig og intimt.

Previous
Previous

SENTRUMSGÅRDEN

Next
Next

THE NURSING SCHOOL